Jeg har sett mange skall- og rørvekslere bli dratt fra hverandre for rengjøring, og forskjellen mellom en bunt som varer femten år og en som svikter på fem er nesten aldri skallet. Det er bunten. Rørdiameter, veggtykkelse, stigning, materiale og måten bunten støttes inne i skallet avgjør hvordan enheten yter, hvor ofte den smusser og hvor enkel den er å vedlikeholde. Så i stedet for en annen oversikt, la meg skrive ned hva som faktisk avgjør utfallet.
En skall- og rørveksler har en væske inne i rørene og den andre strømmer over dem inne i skallet.Buntener overflatearealet der varmeoverføringen skjer. Alt annet, skallet, hodene, dysene, eksisterer for å bringe de to væskene til overflaten.
Det betyr at pakken ikke er en passiv del. Den setter varmeoverføringskoeffisienten på begge sider, den setter trykkfallet på begge sider, og den setter den mekaniske oppførselen til hele enheten under termisk syklus. Få pakken riktig og veksleren fungerer. Få det feil, og ingen mengde triksing på skallsiden vil fikse det.

Avgjørelsene som faktisk betyr noe
De fleste starter med å sammenligne materialer. Det betyr noe, men det er ikke den første avgjørelsen. De første avgjørelsene er geometriske.
Rør diameter.Mindre rør gir mer overflate per volumenhet, noe som betyr en mer kompakt bunt. De øker også trykkfallet og gjør mekanisk rengjøring vanskeligere. Større rør er lettere å rengjøre og billigere å lage, men de trenger et større skall for samme oppgave. Valget er en avveining mellom fotavtrykk, trykkfall og tilgang til rengjøring. I skitten tjeneste vinner vanligvis større rør, selv om enheten er større.
Veggtykkelse.Tykkere vegger gir mer korrosjonsgodtgjørelse og mer mekanisk styrke, men de legger til termisk motstand og kostnad. Tykkelsen må velges i forhold til korrosjonshastigheten, designtrykket og forventet levetid. Hvis korrosjonstilskuddet er gjettet, vil rørene enten svikte tidlig eller enheten vil bli unødvendig dyr.
Tube pitch og layout.Trekantet pitch pakker flere rør inn i samme skall, noe som gir mer overflate og mer turbulens på skallsiden. Firkantet stigning gir en rett kjørebane for mekanisk rengjøring og har en tendens til å smusse mindre i enkelte tjenester. Rotert kvadratisk stigning er en mellomting. Valget avhenger av om den begrensende faktoren er termisk ytelse eller rengjøringstilgang.
Rørmateriale.Karbonstål, rustfritt, dupleks, titan og høylegeringer oppfører seg alle forskjellig. Materialet må være kompatibelt med begge væskene, og det må overleve driftstemperaturen. Klorider er den vanlige feilmodusen for rustfritt, og de kommer ofte fra kjølevannet i stedet for prosessvæsken. Hvis klorider er tilstede på hver side, endres materialvalget.
Buntstøtte og baffeldesign.Baffler setter strømningsbanen på skallsiden. De bestemmer kryssstrømningshastigheten, trykkfallet og om bunten vibrerer. Dårlig ledeplatedesign forårsaker vibrasjoner, rørslitasje ved ledeplatens kanter og for tidlig svikt. Dette er en av de vanligste årsakene til rørsvikt jeg har sett, og det avgjøres på designstadiet.
Hva som faktisk avgjør om pakken varer
Dataarket vil gi deg antall rør og materialet. Den vil ikke fortelle deg de tingene som avgjør om bunten overlever.
Vibrasjonsanalyse.
Strømningsindusert vibrasjon er den viktigste årsaken til rørsvikt i skall- og rørvekslere. Det skjer ved baffelkantene, ved innløpsdysen og i U-benden. Hvis bunten ikke ble analysert for vibrasjon, kan den mislykkes selv om annenhver parameter er riktig.
Tilgrisende oppførsel.
Røroverflaten, stigningen og hastigheten bestemmer hvor fort bunten fouler. En bunt som løper med lav hastighet på skallsiden, vil skje raskere enn en som kjører med høyere hastighet. Ved skitten bruk er rengjøringsmetoden og tilgangen like viktig som den termiske utformingen.
Korrosjon og erosjon.
Rørinnløp er sårbare for erosjon fra strømning med høy hastighet, spesielt hvis væsken bærer faste stoffer. Rørvegger er sårbare for korrosjon fra væsken på skallsiden eller fra kjølevannet. Begge må vurderes mot de faktiske væskene, ikke et generelt kompatibilitetsdiagram.
Termisk sykling.
Hver oppstart og avstengning setter pakken gjennom en termisk syklus. Rørene utvider seg og trekker seg sammen, rørplaten følger etter, og buntstøtten må tillate den bevegelsen uten å slite på rørene. I syklisk tjeneste er pakkestøttedetaljen kritisk.
Installasjon og drift
De fleste buntproblemene jeg har sett var installasjons- eller driftsproblemer, ikke designproblemer.
Bunten må gli inn i skallet uten skade på rørene eller ledeplatene. Rørplaten må justeres og pakningene må sitte riktig. Rørføringen må justeres slik at den ikke belaster dysene. På U-rørbunter fortjener U-bend-området ekstra oppmerksomhet fordi det er det vanskeligste området å inspisere og rengjøre.
Når den først er i bruk, er rutinen viktigere enn maskinvaren. Overvåk trykkfall og temperaturtilnærming. Et stigende trykkfall er vanligvis det første tegn på begroing på skallsiden. En driftende temperaturtilnærming betyr at pakken mister ytelsen. Rengjør på et definert intervall basert på faktiske driftsdata, ikke på en generisk tidsplan. Inspiser rørene for vibrasjonsslitasje, erosjon og korrosjon med jevne mellomrom, spesielt ved skjermkantene og innløpsendene.
